Rekordmange ville høre om Larviks attraksjonskraft, byutvikling i «indrefileten» Indre havn og prosjektet «Framtidas kommune»
Temaet for dagen var Larviks attraksjonskraft og omdømmebygging, byutvikling i «indrefileten» Indre havn og prosjektet «Framtidas kommune».
Og ikke minst: skape intern stolthet over alt det positive vi har i byen vår.
-Vi får til så mye bra her. Men i Larvik har vi en lei tendens til å snakke oss selv ned, sa Høeg Næss.
Larvik opplevde rekordhøy tilflytting både i 2022 og 2023, før veksten bremset litt opp i fjor. I tiden framover vil Larvik leverer fortsatt ha fokus på løpende innholdsproduksjon, utvikling av sosiale medier og egen nettside, 2-3 sommervideoer med småironisk budskap ala «men det skjer jo ikke noe i Larvik», og fysiske møteplasser utover høsten både for hjemflyttere og næringsliv. Torsdagstanken gjenoppstår etter sommeren, mens Hjem til Larvik i år blir arrangert noen dager før jul.
Høeg Næss understreket også at det nå blir viktig å ta prosjektet videre og ut av rådhuset - og involvere næringslivet i enda sterkere grad enn det som gjøres i dag. Larvik leverer har også et stort bildegalleri med bilder av Larvik som næringslivet står fritt til å benytte i sine aktiviteter.
Neste duo på scenen var Jørgen Johansen og Ole Sannes Riiser i Larvik kommune. Johansen er prosjektleder for Knutepunkt Larvik og Indre havn, mens Sannes Riiser er arealplanlegger.
17.september skal det legges fram en politisk sak for videre utvikling av dette området, en såkalt prinsipplan, som blir startskuddet for en meget spennende tid for byutvikling i Larvik.
- Larvik står foran den største transformasjonen siden perioden fra 2007 til 2010, sa Johansen - og siktet til perioden da milliarder av kroner ble investert i Larvik. I løpet av noen få år fikk vi spahotell, storskole, kulturhuset Bølgen, Jotron Arena, ferja ble flyttet til Revet og så videre.
Men etter dette har det skjedd lite i Indre havn. Etter å ha fått en avklaring på «elefanten i rommet» - plasseringen av jernbanen i Larvik - ligger alt nå til rette for at ting kan skje. Den politiske viljen for utvikling er sterk, sa Johansen fra scenen.
- Bestillingen derfra er å få i gang utvikling. Vi skal avklare, sikre at vi får utviklet det og finne noen å gjøre det sammen med. I denne prosessen er det viktig å få med næringslivet og de andre interessentene. Om alt går på skinner kan vi komme i gang med utvikling i slutten av 2026, sa Johansen.
Avslutningsvis informerte Jan Erik Norder og Guro Winsvold om prosjektet «Framtidas kommune». Verken i Larvik eller andre steder i landet vil vi ha nok arbeidskraft til å dekke det voksende behovet i helse- og omsorgssektoren de neste årene.
- Hvis ikke vi endrer måten å jobbe på, vil det være behov for 180 000 ekstra helsearbeidere i landet, sa Norder.
Bare her i Larvik vil antallet eldre i aldersgruppen 80-89 år øke med cirka 76 prosent de neste ti årene. Om Helse og mestring i Larvik kommune skulle arbeidet på samme måte som tidligere også i framtida ville de hatt behov for 536 millioner kroner ekstra i 2034.
Samtidig finnes det også mye ressurser i den eldre generasjonen - kalt «det grå gullet». Og her ligger det også noen spennende muligheter. For eksempel er det stor etterspørsel etter bofellesskap for eldre, som Thore Liverød og Alfa Eiendom har lyktes så bra med. Ensomhet er nemlig en av de største triggerfaktorene for sykdom og utenforskap. Det å spise sammen og være i aktivitet utsetter demens og sykdom.
For å få bo på Otium Saltbrygga på Østre Halsen står det i dag 300 på venteliste.
- Dette er en viktig målgruppe som det er viktig at næringslivet kjenner til, sa Guro Winsvold.
Fra Larvik næringsforening
